Moelven kjøpte modulfabrikk i Hamar

Oppkjøpet av Hedalm AS ble gjennomført for å rendyrke Moelvens modulkonsept og styrke konkurransekraften innen industriell bygging.

Sammen med den øvrige produksjonsstrukturen sikret oppkjøpet Moelven et fremtidsrettet modulkonsept som betjener konsernets tre markedssegmenter - bygg og anlegg, prosjekt og bolig. 



–Med oppkjøpet av Hedalm AS har vi styrket vi vår posisjon som den ledende modulprodusenten i Norden. Vi har fått spesialisering, kapasitet og mulighet til å levere store ordrer på kort tid – i alle våre tre segmenter, sier konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA.

Økt etterspørsel etter boliger

Konsernsjefen sier at et særlig viktig moment i begrunnelsen for oppkjøpet er at konsernet opplever og forventer en betydelig etterspørselsøkning i markedet for standardiserte og nøkkelferdige fleretasjes leilighetsbygg.



– For å møte det økende behovet for nøkkelferdige boligkonsepter, er det behov for å øke produksjonskapasiteten. I produksjonslokalene på Hjellum kan Moelven produsere over 12 meter lange moduler. Det er spesielt viktig for Moelvens nye boligkonsept, sier Kristiansen.

Tar vare på kompetanse

Kristiansen var klar på at Moelven vil ta godt vare på kunnskapen og kompetansen som finnes i Hedalm AS.

– Vi skal sammen ta ut de synergieffekter og konkurransefordeler vi klarer å få ut i form av økt industriell kunnskap, spesialisering, standardisering og kapasitet. Tiden er nå virkelig inne for industrielt trebyggeri, sier Kristiansen.

Det nye selskapet eies av Moelven Industrier ASA og vil drives videre som et eget selskap koordinert med øvrig modulproduksjon i Moelven konsernet.

Tok prisen hjem på første prosjektet

Portugisiske Daniel Barroso fikk jobb i Moelven Limtre og tok med seg familien til Norge i 2014. Året etter ble hans første prosjekt kåret til Årets Trebyggeri!
Da Daniel Barroso flyttet til Norge og begynte i Moelven Limtre, var hans første prosjekt handels- og forretningsbygget Almenningstråkket som skulle oppføres på Gran på Hadeland. Under Byggedagene 2015 ble det kåret til Årets Trebyggeri.

– Det er viktig for meg å påpeke at min kollega, konstruktør og prosjektutvikler Harald Liven, har hatt en minst like stor rolle i dette prosjektet. Vi jobbet sammen, sier Daniel Barroso.

Juryen la vekt på at prosjektet kjennetegnes ved en omfattende trebruk med fokus på variert bruk av tre, at det har vært benyttet innovative prosesser knyttet til utvikling av prosjektet, at det har økonomisk og materialmessig effektive løsninger og er robust i forhold til bruk og levetid.

Mange utfordringer

Den portugisiske konstruktøren forklarer at konstruksjonen ikke var komplisert, men at den inneholdt flere utfordringer, blant annet med tanke på vindavstivning, og innfestningene mellom takstolene som var laget i konstruksjonsvirke og limtresøyler.

–Det mest spesielle med Almenningstråkket  er at det inneholder en konkurransedyktig, strukturell løsning laget av ulike treprodukter, poengterer Daniel.

Flere Moelven-prosjekter nominert

Moelven var ellers godt representert i kåringen: De to øvrige nominerte byggene var nemlig Kallerud studentboliger på Gjøvik og Multikomforthuset ved Larvik. I tillegg var også Vannkanten i Stavanger og Prøysenhuset i Ringsaker lenge med i kampen – og alle disse har leveranser fra Moelven.

– Jeg er veldig stolt over å ha deltatt i et prosjekt som har fått en slik pris – i et land med så mange fine trekonstruksjoner.

Morten Kristiansen tilsatt som konsernsjef

Morten Kristiansen tiltrådte i september 2015, etter å ha vært konstituert  i stillingen i ett år.

I forbindelse med tiltredelsen uttalte Olav Fjell, styreleder i Moelven, at medlemmene i styret var svært tilfredse med at Kristiansen takket ja til stillingen:

– Styret er imponert over de resultatene Kristiansen har oppnådd gjennom det året han har vært konstituert. Han har solid kompetanse innen hele Moelvens verdikjede, han viser handlekraft og evner å få med seg organisasjonen på de endringer som er nødvendige for å styrke virksomheten, fastslo Fjell.

Morten Kristiansen synes jobben er representerer en usedvanlig spennende utfordring: – Moelven har et svært godt fundament, kompetente medarbeidere, en sterk merkevare og alle muligheter til å lykkes. Å utvikle konsernet til en mer lønnsom virksomhet sammen med mine kolleger og styret er noe jeg gleder meg til, uttalte han.

Kristiansen er utdannet bygningsingeniør og diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI og har vært ansatt i Moelven i perioden fra 1981 – 1994 og igjen siden 2000. Han kom fra stillingen som direktør i Moelven Industrier med ansvar for område Skog.

Morten Kristiansen tok over etter Hans Rindal, som fratrådte i høsten 2014.

Vannkanten til topps i internasjonal kåring

Vannkanten i Stavanger ble i april 2015 kåret til verdens fineste boligprosjekt av World Architechture News. Bygningene er kledd i termofuru fra Moelven.

Tolv bygg var nominert i kategorien bolig, og Vannkanten i Stavanger vant sammen med et boligprosjekt i Hyde Park i London. Kåringen er ifølge egen hjemmeside verdens største arkitekturkonkurranse, og nærmere 1400 prosjekter fra 72 land konkurrerer i de totalt 16 kategoriene. 


Et av verdens største trebyggeri

Juryen begrunner valget av Vannkanten med at bygget posisjonerer Stavanger som pionérby innen trearkitektur. Arkitekt Atle Lenschow i Kraftværk AS uttalte i Stavanger Aftenblad at Vannkanten er et av de største trebyggeriene som er realisert. 
 

– Vi tok utgangspunkt i den gamle sjøhusrekken som nesten har forsvunnet i Stavanger. Det er tuftet på Stavangers historie når det gjelder trehus og sjøhus, men tolket i et nytt formspråk, sa Lenschow til avisen.

Han står sammen med danske AART Architechts i Danmark bak Vannkanten.

Store krav til materialvalg

Boligprosjektet har hellende fasader, noe som stiller store krav til materialvalget. For entreprenøren, Kruse & Smith, var det viktig å finne en kledning som tåler det røffe klimaet ved sjøen, og valget falt på termofuru fra Moelven Wood Prosjekt, levert av Partner Tre. Det var dessuten et poeng at kledningen var tilnærmet vedlikeholdsfri og at den ikke trengte behandling. 


Vannkanten var også et av fire prosjekter som var nominert i kategorien verdens beste boligprosjekt i Mipim awards der 2400 prosjekter fra 88 land var påmeldt.

Svensk studie: Trebruer gir lav klimapåvirkning

En trebru forurenser bare halvparten så mye som en betongbru i løpet av sin levetid, viser en ny, uavhengig studie.

– Denne uavhengige studien er et viktig verktøy i vårt og bransjens videre arbeid, sier direktør Johan Åhlén i Moelven Töreboda AB.

Studien tar utgangspunkt i livssyklusen og CO2-avtrykket til en betongbru og en trebru på jernbanestrekningen Åstorp-Kattarp i Skåne i Sverige. Materialer og komponenter som er nødvendige i levetiden til de to broene er sammenlignet, inkludert ressursene brukt på utvinningen av råvarene. Det er også tatt hensyn til påkrevd vedlikeholdsarbeid i de 80 årene som er broenes tekniske levetid. 

Tallenes tale

Mens trebroen slipper ut 79 tonn CO2-ekvivalenter på sin reise fra vugge til grav, avgir betongbrua hele 127 tonn – omtrent 40 prosent mer.

Studien slår videre fast at det er stålmaterialet i rekkverket på trebroen som står for en stor del av dens CO2-avtrykk.

– I dagens klimadebatt snakkes det mye om klimapåvirkningen som skyldes transport av materialer og selve byggeprosessen. Vår studie viser at disse faktorene spiller en betydelig mindre rolle enn klimapåvirkningen som kommer fra materialene og vedlikehold. Tre som produkt vinner stort på disse punktene, sier Peter Jacobsen, utviklingssjef på Martinsons Byggsystem.

Selskapet bidro i studien sammen med Moelven Töreboda. Studien er utført av konsulentbyrået Tyréns og SP Trä (Sveriges Forskningsinstitutt). 

Vennligere innstilt

Trafikverket, som står for all offentlig vei- og jernbaneutbygging i Sverige, bygger cirka 150 veibroer årlig. I tillegg kommer broer som bygges av kommuner og private aktører. Det gjør at broprosjekter utgjør en stor klimapåvirkning, og krever mye kunnskaper om miljøpåvirkning fra alle involverte aktører.

Åhlén tror det er viktig å huske at villigheten til å bygge med tre handler mye om hvilken generasjon man tilhører.

– For unge mennesker i bransjen er tre et innlysende materiale å bruke. Jeg er overbevist om at deres innstilling vil bre om seg, og får enda større gjennomslag i framtiden. 

Ansatte arkitekt for å effektivisere byggeprosessen

I februar begynte Christina hos innredningsselskapet Moelven Modus AB. Hun ble ansatt for å møte etterspørselen fra kunder som ønsker hjelp med planlegging og visualisering når de skal bygge om kontorer.

Christina Aponno (Arkitekt SAR/MSA) har mange års erfaring med konseptuelt arbeid – fra idé til ferdigstilt prosjekt.

Regionssjef Magnus Johansson uttalte at ansettelsen av en arkitekt er et svar på etterspørselen etter hjelp med planlegging og visualisering i ombyggingsprosjekter. – Det er dessuten et strategisk grep som har til hensikt å effektivisere byggeprosessen og bevege seg mot en enda høyere grad av industrialisert bygging, sier Johansson.

Merverdi for kunden

Aponno har tidligere jobbet med flere av fasene som inngår i byggeprosessen , for eksempel skisser, programmer, planer og byggedokumenter.

– Våre kunder vil kunne dra direkte nytte av dette og får dermed mer med på kjøpet, sier Johansson. 


Aponno var sist ansatt i Mats & Arne Arkitektkontor AB.

– Denne satsningen er strategisk viktig for å bygge smartere for våre kunder, fastslår regionssjefen.

Minsket mengden lim i limtre

Når man påfører lim på overflatene og presser limtrekomponentene sammen, presses overflødig lim Ut. Unødig mye går til spille, mente operatør Tommy Kjellberg ved Moelven Töreboda AB – og lanserte et forbedringsforslag.

– Siden teknikken har utviklet seg opp gjennom årene, og den lamellen som vi påfører limet på har en så jevn og fin overflate, mente jeg det burde gå an å redusere mengden lim uten at det gikk utover kvaliteten, forteller han.

– Vi tok kontakt med Casco, som leverer lim til fabrikken, og de var enige i det. Så vi prøvde og oppdaget at vi kunne redusere forbruket med 9,7 prosent, sier Tommy Kjellberg.

Store gevinster

Han forteller at resultatet ble over forventning. Kvalitetskontrollene viser at limfugen er akkurat like sterk som før. Men man oppnår i tillegg både økonomiske og miljømessige gevinster samt høyere effektivitet.

– Dessuten blir limtrebjelkene enda bedre enn før. Lim inneholder fuktighet, og det påvirker treet. Med mindre lim blir påvirkningen mindre, og bjelkene blir rettere. Miljøgevinsten blir betydelig, siden vi bruker over elleve tonn mindre lim per år enn før. Dessuten reduseres bedriftens kostnader med 237 000 kroner i året, sier Tommy Kjellberg.

– Jeg vil tro at man i praksis sparer enda mer, siden strømforbruket til mikroovnene som varmer opp limfugene, også blir mindre, legger han til.

Årets beste forslag

Direktør Johan Åhlén er enig i at Tommy Kjellbergs forslag er verdifullt. Det ble kåret til årets beste forslag og belønnet med 10 000 kroner. Tommy har arbeidet i bedriften i 20 år og har kommet med mange forbedringsforslag opp gjennom årene.

– Men noen Petter Smart er jeg ikke, sier han.

– Jeg vil bare ha system i sakene og bidra til at produksjonen fungerer godt.

Saga i Nössemark ute av Moelven-familien

Ved årsskiftet overtok Vida-konsernet Moelvens sagbruk i Nössemark. Produksjonen starter opp igjen i 2016 og vil være i full drift igjen i andre halvår.

Etter en tids forhandlinger kjøpte Vida AB, Sveriges største privateide sagbrukskonsern, eiendommen inklusive produksjonsutstyr og løsøre ved Moelven Nössemark Trä AB.

De nye eierne representert ved konsernsjef Santhe Dahl i Vida AB uttalte i desember 2015 at det er et anlegg der konsernet kommer til å utvikle produkter som passer godt inn i Vidas nåværende sortiment.


– Her kommer det til å bli utviklet produkter utelukkende av småtømmer. Planen er å modifisere nåværende anlegg og investere i nåværende maskinpark. I fase 2 vil vi investere i videreforedling. Den totale investeringen blir opp mot 250 millioner kroner og vil pågå i ca. ett og et halvt år. Vi regner med å suksessivt starte produksjonen i tredje kvartal 2016 og forventer å være i full drift andre halvår 2017. Ved full drift vil anlegget sysselsette ca. 55 ansatte, forklarte Dahl. 

Fornøyde ansatte

Tillitsvalgt og ansattrepresentant i bedriftens styre, Karl-Erik Andersson, gledet seg over nyheten.

– Det er veldig positivt for oss ansatte på Moelven Nössemark Trä AB at det fortsatt blir drift her på saga. Vi har store forventninger til det nye konseptet. Vi som er ansatte er innstilte på å gjøre vårt beste for å skape lønnsomhet sammen med de nye eierne, konstaterte Andersson.

Sviktende lønnsomhet

Konsernsjef Morten Kristiansen i Moelven Industrier ASA gjentok budskapet om at det er et beklagelig faktum, men riktig vurdert, at styret ved Moelven Nössemark Trä AB tidligere i 2015 måtte ta beslutningen om å legge ned virksomheten i Dals-Ed kommune i Sverige på grunn av sviktende lønnsomhet over flere år.



– Samtidig er vi nå veldig glade for og positive til at vi har kommet til en løsning der andre eiere er villige til å se på virksomheten i Nössemark med friske øyne, kommenterte konsernsjefen.

Kristiansen påpekte at det har vært vanskelige tider for de ansatte ved Moelven Nössemark Trä.


– Situasjonen har vært svært beklagelig for alle, men aller verst har det vært for de ansatte ved sagbruket som ville miste jobben. Vi har også vært klar over at denne prosessen har tatt litt tid. Men vi har hele tiden jobbet hardt for og hatt fokus på å få på plass en avtale med en seriøs industriell aktør som var villig til å drive og utvikle anlegget videre på Nössemark. Det har vi nå klart, sa Kristiansen.